Det er tydeligvis ikke bare mine klær som har en tendens til å krympe litt i skapet, for etter nærmere gjennomgang kunne jeg ikke finne ett eneste vottepar fra i fjor som passer til ungene. Man skulle jo tro at når man har 3 unger med 3 års aldersforskjell mellom hver av dem så kan de elegant bare putte hendene inn i sin storesøskens votter fra tidligere år, men sånn er det altså ikke. Lillebror (5 år) har fortsatt for små hender til å kunne arve sin storebror (snart 8) sine votter, og storebror nekter å bruke sin storesøster (11 år) sine "jentefargede" votter. Ikke passer de heller, så da er vi jo like langt. Storesøster begynner å bli så stor nå at mine sko rett som det er forsvinner ut døra sammen med henne, og faktisk er det ikke mer enn en halv centimeter før hun har like store hender som meg også. Det betyr at vottene mine står i fare for å forsvinne ut døra samtdig som henne iløpet av kun kort tid.
Votter er ikke det jeg er mest glad i å strikke, men det slår i alle fall sokker. Planen var at hun skulle få det ene paret, og at jeg skulle ha det andre. Det var ikke hun enig i, så nå er begge hennes. Guttene bør ha hvertfall 2 par hver de også, pluss at jeg jo hadde lyst på ett par selv. Flaks det er så gøy å strikke votter (not).
God søndag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar