Baggy luer

Jeg har sett disse flotte Klompelompeplaggene overalt den siste tiden, så da jeg fant mønster hos min lokale garnbutikk i går ettermiddag måtte det bare bli med hjem. Kjøpte anbefalt garn, fant frem pinner og satt igang med største størrelse (3-6 år) - tiltenkt en av guttene mine. 80 masker på 40 cm rundpinne er ikke umulig, men det er jaggu ikke langt unna. Det løsnet litt mer etterhvert som ribben ble lengre, men det var fortsatt trangt, og det så ut som begynnelsen på en sokk i voksenstørrelse. Fikk trædd den ned over krona på minstemann, men ribben var strukket til det maksimale, og guttungen klagde da jeg prøvde få den enda lengre ned.

"Baggy" lue, ja. Omtrent like baggy som en kondom... 

Da var det ikke annet å gjøre enn å regne litt på det, legge på det jeg mener er riktig antall masker, og vips: 2 stk baggy luer i deilig merino. Lua er prøvd på eldsteguttens hode, og den sitter som et skudd.  Den sitter fint rundt hodet, og mønsteret i resten av lua gjør at den henger litt bak. Kjempesfint mønster, men vær obs på størrelser her. I følge oppskriften er det kun 8 masker som skiller størrelse 6 måneder og 6 år, og det er litt snaut. Et barn på 6 måneder har rundt 45 cm hodeomkrets, mens et barn på 6 år ligger på rundt 52 cm. Man skal ha ganske tykt garn og pinner før en maske utgjør i underkant av 1 cm. ;-)

Klær som krymper i skapet

Det er tydeligvis ikke bare mine klær som har en tendens til å krympe litt i skapet, for etter nærmere gjennomgang kunne jeg ikke finne ett eneste vottepar fra i fjor som passer til ungene. Man skulle jo tro at når man har 3 unger med 3 års aldersforskjell mellom hver av dem så kan de elegant bare putte hendene inn i sin storesøskens votter fra tidligere år, men sånn er det altså ikke. Lillebror (5 år) har fortsatt for små hender til å kunne arve sin storebror (snart 8) sine votter, og storebror nekter å bruke sin storesøster (11 år) sine "jentefargede" votter. Ikke passer de heller, så da er vi jo like langt. Storesøster begynner å bli så stor nå at mine sko rett som det er forsvinner ut døra sammen med henne, og faktisk er det ikke mer enn en halv centimeter før hun har like store hender som meg også. Det betyr at vottene mine står i fare for å forsvinne ut døra samtdig som henne iløpet av kun kort tid.

Votter er ikke det jeg er mest glad i å strikke, men det slår i alle fall sokker. Planen var at hun skulle få det ene paret, og at jeg skulle ha det andre. Det var ikke hun enig i, så nå er begge hennes. Guttene bør ha hvertfall 2 par hver de også, pluss at jeg jo hadde lyst på ett par selv. Flaks det er så gøy å strikke votter (not).

God søndag!

Oisann

Ikke mange ukene om å gjøre at det er 2 år siden jeg skrev her sist. Ups.  Jeg hadde i grunnen glemt hele greia, men så skulle jeg legge igjen en kommentar i bloggen til Monstermønster. Der måtte jeg fylle inn en nettadresse om jeg ikke ville være anonym, og da slo det meg. Jeg har jo blogg! Hah, sånn flaks! Og så var jeg her igjen. Tenkte jeg skulle prøve gjenopplivning av denne stakkars siden, så kanskje noen har lyst til å komme på besøk igjen? Jeg kan ikke by på kaffe, men kanskje litt strikkeprosjekter kan friste?

Etter en litt lei episode i forbindelse med bygging av nytt kjøkken tidligere i sommer har jeg brukt mye tid hjemme. Det er overraskende enkelt å få prolaps, tør jeg påstå. Det er ikke så mye man får gjort når ryggen streiker, men man kan jo strikke da! Så det har jeg gjort. Det ble nok en Mariusgenser til ei venninne i august. Tør ikke engang tenke på hvor mange sånne jeg har strikket, men gi meg riktig maskeantall så strikker jeg resten uten oppskrift, for å si det sånn. Den er fin, men u-hu-fattelig kjedelig å strikke.

Denne ble strikket i begynnelsen av september. Den er strikket i Sandnes mini alpakka, til tross for at jeg ikke er spesielt glad i så tynt garn til så store prosjekter.  Ulempen med dette mønsteret er at det er en kilometer ensfarget (ok, kanskje ikke riktig så ille, men nesten..) før moroa starter. Fordelen er helt klart at alt er verdt det når man ser den ferdig. Jeg er veldig fornøyd med den, først og fremst fordi den er min. Sjelden vare, med andre ord. Den er allerede brukt ved ett par anledninger, og jaggu har jeg fått noen blikk også. Fortrinnsvis fra eldre damer, men pytt. 

Etter å ha lidd meg gjennom voksenplagg i tynt garn gledet jeg meg til å ta fatt på høstgarderoben til ungene. Sjuåringen hadde sett seg ut "Holmenkollen" fra heftet Norske ikoner - barn. Endelig et tykkere plagg med mer behagelig strikkefasthet. Dette skulle gå unna! Så jeg tok turen til garnbutikken og kom hjem med en pose full av mer mini alpakka. *panneklask* Det resulterte i denne:

Husets minstemann er den stolte eier, og storebror ble lovet dyrt og hellig at han er nestemann ut. Jeg gledet meg nok en gang til å strikke "Holmenkollen" av tykkere garn og på tykkere pinner, men hva skjer når storebror får se lillebrors rykende ferske Fanakofte? Jo, han vil selvfølgelig ha en helt lik! Så nå er jeg snart i mål med månedens tredje kofte strikket i alt for tynt garn. Og siden mannen synes jeg er i så godt driv for tiden, så har han selvfølgelig bestilt seg en kofte han også. Jeg rakk akkurat glede meg over at jeg denne gangen skal gå for tykkere garn, men gleden ble kortvarig da han med stjerner i øynene kunne fortelle at han for alt i verden ønsket seg "en sånn Mariusjakke". 

En hund etter garn

Hva skal man si til rampete hunder som spiser strikketøy mens man er på jobb? Dette synet møtte meg da jeg kom hjem fra jobb i dag.

Den skyldige, og det som en gang var en Mariusvott.

Et nøste myk og fin alpakka er gjort om til en stor krøll myk og fin alpakka. Tviler på at jeg greier nøste det opp igjen. Votten er også lost case. Så mye pirk og jobb, og så ender det sånn. Dustehund! Flaks for han at han er så søt, ellers hadde det muligens vanket kjeft...

1 down, 2 to go...

Jeg trodde seriøst aldri jeg skulle bli ferdig, men nå ligger den her og mangler bare montering og ringer. Steike, dette var mye jobb!

Føler det er galskap å begynne på en til etter denne her, men det nytter ikke gjøre forskjell på ungene heller. 2 til nå, så er jeg i mål. Storebror har valgt seg ut en med nissetog på, og jeg har såvidt kommet i gang. Kjenner det er vanskelig å opprettholde motivasjonen, så den blir neppe ferdig på denne siden av jul. Flaks at det kommer en jul neste år også.

Noen som har tips til montering av sånne kalendere? Har skjønt så mye som at ringene ikke bør festes rett på Aida'n, fordi den drar seg når pakkene henges på. Men bør den stives av eller noe? Eller holder det med bomullslerret på baksiden? Dette er det første jeg har brodert, så jeg er blodfersk og setter pris på alle gode tips på veien. :)

Vi reiser til Trondheim i ferien, og jeg har kjøpt en hel pose med garn som skal bli små julegaver. Har lyst til å sette pinne i det NÅ, men når ungene må vente på å åpne sine nye ting som er kjøpt til turen så får vel jeg også vente... Hva skal du i ferien? Noe spennende på pinnene?

Dårlig utvalg

"Her var det dårlig utvalg", var beskjeden jeg fikk mens datteren min saumfarte hodeplaggskuffen i garderobeskapet. Ingen pannebånd! Jenta ble sendt avgårde på skogtur med en tynn lue, og mens hun vandret i de norske skoger på det sentrale Østland, stupte mor ned i garnlageret på jakt etter noe som var både mykt, varmt og kløfritt. Jeg la opp 96 masker med dobbel Babysilk alpakka på pinne 4,5 og strikket 5 omganger ribbestrikk før jeg gikk over til perlestrikk. Etter 13 cm avsluttet jeg med nye 5 omganger med ribbestrikk. Heklekunstene har visst rustet over sommeren, så det ble en strikket sløyfe istedenfor.

Mobilbilde i dårlig lys, men det får våge seg.

Det enkle er ofte det beste, eller hva? Datteren var i allefall fornøyd!

Julegaveproduksjon

Det er 92 dager til jul (ikke at jeg holder tellingen, altså..!), og gaveproduksjonen er selvfølgelig i gang. Åh, jeg elsker jul! De første frostnettene har allerede vært på besøk, og lukker man øynene og kjenner godt etter så lukter det vinter ute. Det er vel ikke lenge før julemarsipanen er på plass i butikkene, tipper jeg. I fjor lå de i hyllene allerede 1 oktober. Jeg elsker som sagt jul, men synes vi kan holde oss litt til før vi setter igang med julegodt som med sirlig skrift på forpakningen melder om at jula er her igjen. For det er den faktisk ikke. Men skal man rekke å bli ferdig med hjemmestrikkede julegaver så må man starte tidlig. Jeg har akkurat strikket ferdig en Mariusgenser i størrelse 6 år, som skal få selskap av lue og votter etterhvert.

Marius og høst

Jeg er kjent for å gape over litt for mye ift hva jeg kan rekke før jul, i fjor var intet unntak. Ungene måtte jo ha broderte julekalendere, må vite! Jeg vet ikke om det var et innslag av optimisme som satte meg i gang med nettopp det kun få uker før 1 desember, eller om det rett og slett var galskap. Jeg greide få skikkelig blemme på pekefingeren, og en saftig senebetennelse som krøp godt oppover underarmen. Og ungene fikk hver sin Lego-kalender da 1 desember kom. Ehem. Men i år går jeg på med friskt mot (og fingerbøl), og håper jeg skal rekke bli ferdig med den jeg startet på i fjor. Og bare sånn for å bevise en gang for alle at jeg er evig optimist/gal (stryk det som ikke passer) har jeg selvfølgelig nettopp fått enda en kalender som skal broderes i posten. Flaks at Lego kommer med kalendere hvert år.

Her er ståa pr. d.d. Det bør jo være overkommelig?

Hva står på din julegaveproduksjonsliste?